Strukturer i fordøyelsessystemet
Enda fisk har forskjellige behov når det gjeldet føde, er fordøyelsessystemene veldige like.
Alle har munn, spiserør, en plass for absorbsjon av mat komponenter (for- og midttarm) og et oppsamlingsområde
for ufordøyd materiale (baktarm).
Når det gjelder tilpasning til kosten, kan hovedforskjellene observeres
i strukturen av munnen og tennene, gjellegitterne, svelget, magen (visst den har det) og på lengden av tarmen.
Hos kjøttetende fisk og hos fisk som er altetende men som foretrekker kjøtt, er magesekken tydelig.
Hos planteetende fisk og fisk som er altetende men som foretrekker planter, finnes ingen mage, men heller et
forlenget midttarm område. Disse to situasjonene er visst nedenfor.
 |
 |
Fordøyelsessystemet til planteetende fisk
 |
|
I tillegg har kjøttetende fisk forgrenete utvekster på begynnelsen av midttarmen og blir kalla pylorusblindsekker. To andre indre organer som forbindes med fordøyelse er leveren og galleblæren. Disse ligger fremfor magesekken eller i den fremre delen av midttarmen.
Før fordøyelsen kan starte, må maten, enten det er levende for eller i form av pellets, fanges og posisjoneres før det kan svelges, altså funksjonen til munnen kommer først. Hos kjøttetende fisk og hos rovfisk er tennene lokalisert på kjeven, tungen og i den indre munnen. Disse tennene verken biter eller knuser maten, de bare holder den på plass for ikke å miste den. Planteetende fisk eller fisk som har hardskallet kost, kan ha tenner i strupen/svelget som hjelper til med å knuse maten før den kommer i magesekken. Spiserøret er en kanal som binder sammen magesekken og/eller tarmen -her skjer det ingen absorbsjon av maten.
Det kan identifiseres to områder hos fisk som har magesekk, det er fremre delen det såkalte "hjerteområde" ( dvs. der maten kommer inn i magesekken fra spiserøret) og den pyloriske delen eller magesekkens bakre del ( der hvor maten kommer ut av magesekken og inn i tarmen). For å myke opp og innlede nedbrytelse av maten til mindre, absorberbare deler, skiller veggen i magesekken ut saltsyre og fordøyelsesenzymer. I mageløse fisker i fremre delen av midttarmen, blir det skilt ut fordøyelsesenzymer men ikke saltsyre.
Fra magesekken går tarmen ( som består av midt- og baktarm) mot gattet. I kjøttetende fisk er tarmen relativt kort, mens den i planteetende fisk, som ser ut til å mangle magesekk, er mye lenger og foldete for å øke kontakten og absorbsjonstiden. I den fremre delen av midttarmen kan det være et visst antall blindtarmer, dette er pylorusblindsekker. Det ser ikke ut til å være noen sammen heng mellom antall og type diett, og det varierer fra type fisk til type fisk om de er tilstede. Flere funksjoner kan knyttes til disse, også når det gjelder å øke overflaten av tarmen for absorbsjon av maten, absorbere enkelte karbohydrater og fett, de ganske enkelt bistår magesekken med fordøyelsesprosessen. Salmonider har disse blindsekkene, mens karpefiskene har de ikke.
En viktig kilde til fordøyelsesenzymene er bukspyttkjertelen. Den tilgrenser magesekken, og kan være et mer eller mindre diffust organ avhengig av art. I salmonider er bukspyttkjertelen en diffus samling av celler vevd inn i pylorusblindsekkene. Bukspyttkjertelen produserer bare enzymer når det er mat tilstede, og den med i nedbryting av alle næringsstoff.
Både leveren og galleblæren har en viktig rolle når det gjelder fordøyelse. Leveren tar både opp produkter fra fordøyelsen, men bistår også i fordøyelsesprosessen ved å produsere galle som blir lagret i galleblæren.
Galle inngår i mange funksjoner som (a) den hjelper til ved emulgering og absorbsjon av lipider/fett, (b) nøytralisering av saltsyre fra magen ( altså forebygger mulige sårdannelser i tarmen) og (c) sørger for at absorberte toksiner blir returnert til tarmen og skilt ut. Størrelsen og mengde innhold i galleblæren er et mål på foringsstatus hos fisken. En stor og full blære indikerer at fisken ikke har spist på en stund, mens en liten og tom blære betyr at den nettopp har spist. Galle blir skilt ut fra blæren til tarmen gjennom gallekanalen.
Emulgering hjelper til å holde ved like et stort område for angrep av lipaser, disse bryter ned fett (gjennom en prosess kjent som metabolisme) til glyserol, fettsyrer og glyserider. Den grunnleggende formelen ser slik ut:
