| Del
1: Grunnleggende om fiskeblod
|
|
| Leucocytter |
|
|
|
|
|
Leukocytter, eller hvite blodceller kan deles i fire hovedkategorier; granulocytter, lymfocytter, monocytter og thrombocytter, hver med sitt preg. Det er derfor vanskelig å gi en detaljert beskrivelse av leukocytters preg uten å referere til hver celletype individuelt. Generelt varierer antallet leukocytter hos fisk. For eksempel er det normale området av lymfocytter, som er den dominante leukocytten hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) mellom 7,8 – 20,9 * 103 celler / mm3. Hvite blodceller utgjør en liten del av den totale delen sirkulerende blodceller: Havabbor
(Diecentrarchus labrax)
3,5 % av alle blodceller Flire (Diplodus sargus) 3,5 % av alle blodceller Saupe (Sarpa salpa) 2 % av alle blodceller Hos høyere vertebrater som pattedyr, er danningen av hvite blodceller avgrenset til beinmargen, milten og lymfeknutene. Hos fisk tar organer som nyren , milten og thymus del i hematopoiesen. |
|
|
Definisjon |
|
|
Nyren: Nyren er organet der ekskresjon og vannregulering i vertebrater foregår. Organet består av tallrikt nefroner, og deres blodforsyning. Nyren fungerer i danningen av blodceller i noen dyr, inkludert beinfisk. Milten;
Milten er et organ som omfatter lymfoid vev i mesenterium. I motsetning
til lymfeknutene går blodet
gjennom organet. Thymus: Thymus er en paret lymfoid kjertel som ligger dorso-lateralt i gjellekammeret. Det er her T-lymfocytter blir produsert, denne produksjonen blir regulert av hormon produsert i epitelceller i thymus. Hos fisk (og i alle vertebrater) svinner thymus etter kjønnsmodningen starter, men forsvinner ikke helt. Hematopoiese: Hematopoiese er en generell term som refererer til danningen av alle typer blodceller, en prosess som skjer i hematopoietisk vev. |
|